I klemme mellom Trump og Putin

Hvem vinner krigen mellom Russland og Ukraina?

Russiske talepunkter i amerikansk retorikk

Eggen kritiserte Vestens svake og trege militærstøtte til Ukraina. Russlands tolkning av dette er at de har tiden på sin side, og at maktbruk lønner seg. Såfremt denne kalkylen ikke endrer seg, vil de fortsette sin krigføring. Ikke bare på slagmarken i Ukraina, men også i form av en målrettet informasjonskrig. Målet er ikke bare å svekke Ukraina. Det er også et mål å splitte Europa og det transatlantiske samholdet. Det har særlig kommet til syne det siste året i forbindelse med de såkalte fredsforhandlingene som Trump prøver å presse frem. En urovekkende stor andel russiske talepunkter dukker opp i amerikansk retorikk, noe som har fått direkte og negative konsekvenser for Ukraina. Russland ser ikke på disse forhandlingene som en vei til fred, men som en forlengelse av deres krigføring.

Diesen mener Trump ikke er opptatt av hverken fred eller Ukraina. Han er opptatt av seg selv. Trump vil kvitte seg med et engasjement han ser som både kostbart og irrelevant for USA. Dette ønsker han å gjøre på en måte som demonstrerer hans velvilje overfor Putin, og tilsvarende motvilje mot europeere generelt og Ukraina spesielt. På grunn av Trumps patologiske behov for oppmerksomhet og anerkjennelse, i dette tilfellet Nobels fredspris, vil han ha en avtale uansett hva den innebærer for Ukraina.

Koreansk løsning

Vår tidligere forsvarssjef understreker at vi samtidig må innse at det ikke er mulig for Ukraina å vinne militært uten hjelp fra USA. Russland kommer til å beholde mye av det territoriet de nå kontrollerer. Forskjellen ligger i hvorvidt dette skjer som en konsekvens av en avtale som Zelensky vil måtte underskrive på (en avtale som legitimerer russisk kontroll over store områder), eller om det kommer som et resultat av situasjonen på bakken. I sistnevnte tilfelle er det fremkalt en form for stillstand, som Russland forstår at de heller ikke kan vinne. Diesen betegner dette som en koreansk løsning. Det er to svært forskjellige situasjoner som her risses opp. Dersom krigen munner ut i en avtale som Russland oppfatter som en kapitulasjon, vil dette påvirke fremtidige, russiske risikokalkyler. Om Russland senere skulle ønske å utvide sin interessesfære, eksempelvis på Baltikum, så vil risikovurderingen være veldig forskjellig avhengig av hvordan krigen mot Ukraina slutter.

Verdiløse sikkerhetsgarantier

Utenriksminister Eide synes Trumps voldsomme interesse for en fredsavtale i og for seg kan være en fordel, men er mer usikker på kvalitetene en slik avtale vil få. Tidligere forsvarssjef Diesen er ikke politiker og kan tillate seg adskillig tydeligere tale. På spørsmål om verdien av amerikanske sikkerhetsgarantier i Ukraina svarer han klart at de ikke har noen verdi.

-I Norge og Europa undervurderer vi den totale normløsheten og det moralske vakuum som denne administrasjonen representerer. Og som vi må håpe er forbigående. Spørsmålet er: Hvor langt kommer Trump til å flytte troverdigheten av amerikanske sikkerhetsgarantier mer permanent? Gitt hva vi har sett fra denne administrasjonen, både hva den skriver, sier og gjør, kan jeg ikke skjønne annet enn at det ikke er sannsynlighetsovervekt for at amerikanerne vil innfri en sikkerhetsgaranti til Ukraina.

Diesen advarte videre mot at Putin, nesten uavhengig hvordan krigen avsluttes, vil kunne fremstille det som en seier. Dette vil igjen kunne bidra til å styrke regimet.

Eide påpekte at Ukraina nå er godt befestet. Konsekvensen av den statiske situasjonen på slagmarken er at Russland heller går til angrep på infrastruktur og energiforsyning.

Civitas Eirik Løkke avrundet arrangementet med en spørsmålsrunde fra salen. Publikum var tydelig opptatt av Norges bidrag til Ukraina. Selv satt jeg igjen med et spørsmål av mer retorisk art.

Hvem trenger fiender når man er «venn» med Trump?

Link til arrangementet.