Categories
Intervju

SmåRådina om Navalnyjs dødsfall

Dømmekrafts Lovise Lindtner intervjuer Evgeniya Khoroltseva, styreleder i SmåRådina.

Hvorfor dere tatt navnet SmåRådina (solbær)?

Smårådina betyr solbær, ja, på russisk. Vi har prøvd oss på et ordspill da vi valgte navnet til foreningen vår. Små er lite (norsk), rådina er et hjemsted (på russisk). Med andre ord, et lite hjemsted hver av oss bærer i sitt hjertet/ identifiserer seg med, er glad i. Så, et lite hjemsted i en overført betydning og ikke det uendelige grenseløse (i enkeltes øyer) geografisk området, som heter Russland.

Fredag 16. februar meldte russiske fengselsmyndigheter at den opposisjonelle politikeren Aleksej Navalnyj hadde kollapset og dødd etter en spasertur. Dødsårsaken er foreløpig ukjent, men det er ikke første gangen den veltrente 47-åringen hadde alvorlige helseproblemer. Sommeren 2020 viste det seg at han tålte forgiftning med den russiskutviklede nervegiften Novitsjok heller dårlig. (Noe han for øvrig hadde felles med den russiske eks-agenten Sergej Skripal, og hans datter Julia.) Har dere i SmåRådina noen tanker om tidspunktet for dette dødsfallet? Hvorfor omkom Navalnyj nå?

Det blir nok å spekulere for å svare på det. Mye rundt Aleksej Navalnyj og hans soning det siste året er hemmelighetsstemplet. Han fikk knapp mulighet til å se sine advokater det siste halvåret (hans advokater er ettersøkt i Russland og selv risikerer straffeforfølgelse) slikt at vi alle kunne få litt mer informasjon om hvordan han har det. Det vi vet er at han ble stadig vekk plassert i en straffecelle på størrelse 2×3 m der han måtte sitte i isolasjon. Til sammen tilbrakte han rundt 300 dager i en slik celle siden august 2022 (kilde: Novaja gazeta).

Vi vet også at han konsekvent ble nektet tilsyn av lege, ikke fikk nok mat, søvn, måtte gjennom ulovlige uendelige kroppsvisiteringer og andre overgrep, som regnes som umenneskelig og nedverdigende behandling. Hans helse kunne rett og slett svikte.

Like sannsynlig kunne han blitt drept eller forgiftet den 16. februar eller tidligere. Enkelte eksperter knytter tidspunktet på hans drap til det forestående valget i Russland 17. mars. Nylig fikk vi se folk stå i kø for å gi sin signatur i støtte for Boris Nadezjdin, kandidaten med antikrigsretorikk, som allikevel  ikke fikk lov til å delta. Dette kunne skremme Kreml/ Putin. Sikkert kan vi ikke vite dessverre.

Det vi ser at myndighetene gjemmer liket til Navalnyj og nekter å utlevere det til familien. Dette kan tyde på at spor etter mishandling, forgiftning eller annet dødsårsak vil holdes skjult.

Er det noen naturlige arvtakere til Navalnyjs posisjon som
Kreml-kritiker?

I dag ble det kjent at kona til Aleksej Navalnyj, Julija, har sagt at hun skal fortsette hans kamp for demokrati i Russland. Se video med hennes tale/ henvendelse til folk i Russland i dag her: https://youtu.be/RIrYWhjdK_o?si=WgVKToeS2aJ3knDc

Ellers er det vanskelig å peke ut andre. Hans nærmeste kollegaer, to kvinnelige politikere, Lilja Tsjanysjeva fra byen Ufa og Ksenia Fadeeva fra byen Tomsk sitter fengslet. Andre Navalnyjs kollegaer i antikorrupsjonsfond er i eksil i utlandet. Politikerne, Ilja Jasjin og Vladimir Kara-Murza, sitter fengslet også. Alle deres historier, inkludert Aleksej Navalnyjs, er en del av vandreutstillingen Faces of Russian Resistance (mer her: About | Выставка “Лица российского сопротивления” (politzk.com)  Vi i Smårådina arrangerte utstillingen i Oslo i desember i fjor. Og nå i februar står den utstilt i Kirkenes under Barents Spetakkel.

Hvordan blir nyheten om dødsfallet mottatt i Russland?

Folk kom ut i byene sine for å legge ned blomster til minne av Navavlnyj. Også i dag, fire dager etter hans død. Blomstene blir imidlertid tatt raskt vekk av politi. Rundt 400 mennesker er arrestert ifølge den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Ovd-info (Navalny vigils crackdown | ОВД-Инфо (ovdinfo.org)). Det å samles i grupper ute på gatene kan koste. Man blir inndratt av politi, slått, truet.

Nyheten om Aleksej Navalnyjs død kom som et sjokk på veldig mange mennesker i Russland. Spesielt yngre generasjonen russere som så opp til ham, jobbet i valglokalene hans i sin tid som frivillige i mange ulike regioner av Russland. Mange føler en enorm smerte ved hans bortgang. Selv om vi alle visste at det kunne ende opp med hans død når som helst håpet vi nok til det siste at verden ser hans mot og redder ham før det er for sent.

Jeg husker vi arrangerte markeringen Save Navalnyj i Oslo i april 2022 da han erklærte sultestreik i protest mot at han ble nektet medisinsk hjelp i fengselet. Sammen med hundrevis av verdens byer følte vi at vi klarte å redde ham den gangen. Men soningsvilkår og tortur han var utsatt for siden den tiden…

Vi må huske på at Putin tok aldri Navalnyj sitt navn i munnen som om Navalnyj aldri fantes og som hans kamp mot den største utfordringen samfunnet i Russland står over, korrupsjonen, er bare luft. Allikevel kom folk på gatene i de fleste verdens byer i spontane markeringer for å minnes og hedre Aleksej. Hans ord «Ikke gi opp, kjemp», «Jeg er ikke redd, ikke være redde dere heller», «Sammen er vi en enorm styrke» gir gjenklang nå.

Påfallende mange av Putins kritikere faller ut av vindu eller blir syke av teen sin. SmåRådina har markert seg i norsk offentlighet som frittalende demokratiforkjempere. Hva tenker eksilrusserne om sin egen sikkerhet?

Smårådina er et felleskap av mennesker som ikke er likegyldige til situasjonen i Russland og fravær av de elementære menneskerettigheter i landet. Smårådina ble stiftet av mennesker med russisk bakgrunn, som ikke er eksil-russere i klassisk forstand. Mange av oss har bodd her i landet i flere tiår og ser på Norge også som vårt hjem. Det vi vil vise til andre med samme landsbakgrunn at det er bedre å stå sammen, å handle som samvittigheten vår krever, å reagere med avsky på angrep på nabolandet Ukraina, kreve og jobbe for krigens slutt. Det politiske regimet som fikk feste i Russland med president Putin i spissen de siste 20 år representerer, til syvende og sist, en trussel for hele verden i dag.

Er det noe nordmenn kan gjøre for å støtte demokratiforkjempere i vårt største naboland?

Folk i Norge kan gjøre mye for å støtte Ukraina akkurat nå, et land og samfunn under et brutalt angrep. Man kan også bry seg for å forstå den nåværende situasjonen i Russland og støtte mennesker som kjemper åpent og i det skjulte mot det kriminelle politiske styret. Russland har ikke blitt autoritært over natta. I mange år, skritt for skritt, ble frihetene begrenset ved valgfusk, trusler og eliminering av meningsmotstandere, opposisjonelle, aktivister, journalister. Da er det viktig å rope høyt navnene til modige mennesker som prøver å motstå før det er for sent. Navalnyj er ikke den første politikeren som ble drept under Putins styre. Menneskerettighetsorganisasjonen Memorial har oversikt over antall politiske fanger i Russland. Det er flere hundre av dem. Navalnyjs nærmeste kollegaer og venner, Ilja Jasjin, Vladimir Kara-Murza, Lilija Tsjanysjeva, Ksenia Fadeeva, Daniel Kholodnyj forblir i fengsel og er veldig utsatt akkurat nå.

Jeg synes at norske medier har et ekstra ansvar for å gi nyansert og grundig informasjon når man dekker Russland. Presidentvalget 17.mars blir, for eksempel, omtalt som et vanlig valg som om Russland er et demokratisk land med frie medier, offentlig ordskifte, åpen debatt eller fravær av diskriminering. Forestående valg er en farse og det er flere grunner å ikke anerkjenne valgets resultater og legitimere Putin.

[Bilde: SmåRådina]

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *