Tirsdag gjestet Fukuyama Oslo. Han snakket om KI, teknologi og hvordan dette er fullstendig sammenvevd med politisk utvikling. Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen kunne sammen med Mathilde Fasting fra Civita ønske en smekkfull aula velkommen til en interessant time.
Mens mange eksperter er sterkt kritiske til den påvirkning sosiale media kan ha på et demokrati, er Fukuyama mer avventende. Han mener det ennå er for tidlig å konkludere, og minner på den skepsisen mange hadde mot elektrisitet på 1800 – tallet. Statsviteren pekte også på et annet aspekt ved overgangen fra en industriell til en post-industriell økonomi: Folk som tidligere hadde til dels tungt kroppsarbeid, arbeider nå gjerne heller foran en pc. Kvinner har nå tilgang til effektiv prevensjon gjennom p-piller, og samtidig deltar flere kvinner enn noensinne i arbeidslivet. -Hva er høna og hva er egget her? Han lot svare henge i luften. Imidlertid mener han også å kunne se at digitaliseringen av samfunnet også har medført større ulikheter som først og fremst rammer dem som ikke behersker den nye teknologien.
Fukuyama var imidlertid klar på at Trumps opptreden ved siste presidentvalg skadet publikums tillit til sentrale samfunnsinstitusjoner. Ny teknologi gjør det vanskelig å verifisere fakta, noe som eksempelvis har resultert i en skepsis mot bildene av dokumenter de underligste steder på eks-presidentens residens Mar-a-Lago.
Kulturforskjeller og bioteknologi
På spørsmålet om hvordan verden kan regulere atomvåpen var gjesten kjapp til replisere at det var verre å regulere bioteknologi. Han pekte på at man i den kristne kulturkrets skiller ganske skarpt mellom mennesker og andre. Man er veldig opptatt av menneskerettigeheter, noe som også kan innebære en nedvurdering av andre levende vesener. Dette skillet er ikke like sterkt i Asia. Europeiske land og USA kan lovregulere bioteknologi så mye man vil. Asiatiske land kommer ikke til å gjøre dette. Fukuyama er derfor bekymret for at vi setter begrensninger på teknologi i vår del av verden, mens denne teknologien uansett kommer til å bli utviklet. Et annet sted.
Han roste videre EUs arbeid med GDPR (General Data Protection Regulation), og var kritisk til USAs manglende reguleringer på dette området. Skrekkeksempelet på hvor galt det kan gå når man ikke tar politisk styring på datateknologi finner man ved Elon Musks overtakelse av Twitter.
Avslutningsvis trakk Fukuyama frem en problemstilling trolig like gammel som menneskeheten selv: Det vil alltid være et mellomrom mellom introdusert teknologi og samfunnets evne til å regulere det. Når det gjelder KI synes han langt mer optimistisk enn mange andre forskere.
-Vi vet ennå ikke hvilken påvirkning dette vil ha på samfunnet. Vi kan ikke stoppe det. Vi kan kanskje regulere det og begrense det. Men vi må akseptere det, og trekke de fordelene vi kan fra det.