1. Du blir hyppig brukt som ekspertkommentator i mediene på ulike felt innenfor ekstreme bevegelser, hvor begrep som incel og akselerasjonisme går igjen. Kan du kort si noe om hva det er du arbeider med, og gi en innføring i den mest sentrale begrepsbruken som er relevant for feltet?
Jeg er frilansjournalist med høyreekstremisme og radikale subkulturer som spesialfelt. Jeg tar altså mest for meg den typen grupperinger og strømninger som for mange kan fremstå som marginale og obskure, men som i det siste tiåret har hatt en tendens til å smelle rett i ansiktene våre på forskjellige måter, enten gjennom politikk eller forbrytelser.
De to begrepene du nevner er jo eksempler på det. Incel er en subkultur bestående av stort sett unge menn som ikke får sex eller kjærlighet, og gjerne mener at samfunnet og/eller kvinner har skylden for dette. Incel er bare en av flere grupperinger man finner i den såkalte mannosfæren, et ideologisk og stort sett nettbasert landskap hvor man finner diverse former for maskulinister, antifeminister og et ganske kjipt syn på kvinner, og som overlapper ganske sterkt med det høyreradikale landskapet. Mannosfæren har for alvor blitt kjent for offentligheten nå takket være Andrew Tate. Men det er veldig mange andre enn ham der, og flere av dem er langt verre.
Akselerasjonisme, slik begrepet brukes av nynazister, er en filosofi, strategi og taktikk innenfor moderne nynazisme som har gjort deler av bevegelsen langt mer morderisk og terroristisk enn tidligere. I motsetning til de mer «klassiske» nynazistene er ikke akselerasjonistene spesielt interesserte i å late som de vil redde Vesten. De mener at den vestlige sivilisasjonen er for dekadent og gjennområtten til at det er noe som er spesielt verdt å redde lenger. De mener at en rasekrig er uunngåelig, og den krigen må de fremskynde mens hvite mennesker fremdeles er i overtall. Vesten må ødelegges helt før en ny og arisk sivilisasjon kan bygges opp fra grunnen igjen.
Kollapsen skal fremskyndes ved å forsterke og akselerere alle destruktive tendenser i samfunnet vårt, koke opp under enhver mulig konflikt, og da gjerne utføre gjentatte terrorangrep for å fremprovosere en kjedereaksjon som til slutt vil føre til sivilisasjonskollaps. Philip Manshaus er akselerasjonist, i likhet med Brenton Tarrant, John Earnest, Patrick Crusius, Stephan Balliet, Payton Gendron, Juraj Krajčík og en haug med andre høyreekstremister som har begått, eller prøvd å begå, terror de siste åra. I disse dager pågår det rettssaker i både Sverige, Danmark, Finland og Island mot personer eller grupper som har bekjent seg til akselerasjonismen.
2. Verden blir stadig mindre, og fenomen som oppstår i andre land og verdensdeler finner nå raskt veien til våre breddegrader. Vi ser også at terrorister og ekstremister inspirerer hverandre på tvers av landegrensene. Hvor bekymret er du over utviklingen, og hvor stor er sannsynligheten for at vi får se vold og terrorhandlinger utført av miljøene du følger med på her til lands?
Man bør jo alltid være litt bekymret for høyreekstremisme, for det er en farlig og destruktiv kraft som aldri fører noe som helst godt med seg. Og så lenge det finnes høyreekstremister, vil det også være personer blant dem som tenker at terror er et gyldig og nødvendig virkemiddel.
Akselerasjonismen, for eksempel, har vist seg å være en veldig populær strømning på aller ytterste høyrekant, og det eksisterer nordmenn som har omfavnet den. Ikke mange på nasjonalt nivå, men man trenger bare én person for å utføre noe fælt og spektakulært som gjør enorm skade. Man trenger ikke å tenke at det finnes nynazister med skallemaske, skytevåpen og planer om massedrap bak hvert hjørne, men de finnes. Sjansen for at nettopp du blir rammet av et terrorangrep er liten, men noen blir rammet. Så litt bekymring for terror skader ikke. Den terroristiske nynazismen er en transnasjonal bevegelse, og et nytt terrorangrep kan like godt skje her i Norge som noe annet sted.
Når det kommer til høyreekstremisme som politisk kraft er jeg ikke nødvendigvis så altfor bekymret for Norge i det nåværende øyeblikket. Vi har en relativt høy tillit til både myndigheter, institusjoner og hverandre her i landet. Genuin ekstremisme og paranoide forestillinger fester seg ikke så lett når vi har den tilliten. Vi må prøve å ta vare på den og styrke den, for i tider som den vi lever gjennom nå kan den tilliten være et supervåpen.
Men jeg er bekymret over at ideer fra høyreekstremismen etter hvert pipler inn i mainstreamen og vanliggjøres av ignorante og krampekontrære aktører som har fått sansen for å lefle med litt forbudte og edgy ideer.
Trump-åra og total kulturkrig, etterfulgt av pandemi og krigen i Ukraina, har gjort stor skade på en del folks virkelighetsoppfatning. Ting som jeg for bare ti år siden nesten kun så og hørte hos folk i den hyperparanoide randsonen av amerikansk kultur, dukker nå litt for ofte opp i offentligheten her og der på forskjellige måter. Sånt som motstand mot vaksiner, groteske løgner om skeive folk, antisemittisme og diverse ideer om en eller annen allestedsværende elite som legger ut snubletråder i hverdagen for vanlige folk. Mange folks reaksjoner på slike ting er ikke lenger like avvisende som de burde være.
Går man lenger mot høyrekanten derfra, finner man gjerne også en lumsk forakt mot moderniteten, koblet med en dæsj dårlig kamuflert lengsel etter aristokrati, tung tradisjon og «naturlig» orden. Her og der ser jeg tullinger som har fått plantet slike tanker inn i knollen sin av bjeffende influencere på nettet, og som nå føler nostalgi for et eller annet corny agrarsamfunn som egentlig aldri har eksistert.
Også på venstresiden finner man noen farlige frø som kan spire og bli til heslige blomster. Antisemittisme, misantropisk økofascisme og apologetisme for vold og groteske diktaturer og despoter er ikke forbeholdt høyresiden.
3. Hva vil du si er den fremste årsaken til at en såpass ytterliggående aktør som Andrew Tate har slik appell? Og hva er de beste virkemidlene for å nå frem til noen som har latt seg påvirke av tankegodset hans?
Andrew Tate har en drøm å selge. Han selger en historie og en visjon om at også du kan nå toppen og være arrogant og fargerik alfa, i stedet for en ansiktsløs nobody i et hav av andre nobodies, som du antageligvis egentlig er.
Det finnes en intens tomhet hos veldig mange unge i dag, eller i det minste en gnagende følelse av at noe har gått tapt, at noen har stjålet noe fra dem. Tate, og andre influencere som ham, planter en idé i hodet ditt om at du egentlig trenger noe mer enn det du allerede har, og samfunnet holder deg tilbake fra å få det. Plutselig innser du at du slett ikke er fornøyd med tilværelsen, og du er egentlig ment for større og bedre ting. I en rettferdig verden burde du ha garasjen full av raske biler og et harem av deilige damer som du kan hardpule når du vil, men samfunnet holder deg tilbake fra å få disse tingene. Heldigvis kan du få noen drypp fra Andrew Tates utømmelige visdom, om du bare gir ham litt penger.
Tate serverer egentlig bare lunken mannosfære-grøt i en skål av banalt pyramidespill, men det har funket. Det bekymrer meg at slike som Tate klarer å bryte seg gjennom til mainstreamen.
Når det kommer til å nå frem til slike som har blitt påvirket av Tate, må jeg nesten bare innrømme at jeg er langt bedre til å peke på problemer enn jeg er til å finne løsninger. Avradikalisering er egentlig et eget spesialistfelt, og uansett hva noen sier så er Tate og ideologien han promoterer både radikal og ødeleggende. Men om man skulle ha en venn eller slektning som har rotet seg bort i det universet, ville jeg i det minste anbefale å prøve å snakke med ham, ta meg tid til å høre hvorfor han er tiltrukket mot nettopp slike ting, hva han sliter med og sånt. Så bør man, om man er i stand til det, forklare vedkommende hva slags mekanismer han kommer til å møte videre på den stien han er på. Vise hvordan tryllekunstneren utfører tricksene sine, slik at litt av magien forsvinner.
Såkalt prebunking er vel den mest interessante teknikken jeg har sett komme fra avradikaliseringsfeltet, og jeg har en viss tro på den. Men de færreste gidder egentlig å bruke så mye av sin egen tid på en eller annen ung fyr som har shoppet stilige ideer på nettet og blitt ufordragelig, og det er forståelig.
4. Det er ikke urealistisk at Donald Trump kan vinne det kommende presidentvalget i USA. Hvilke effekt tror du det vil ha på randsonegrupper som konspirasjonsteoretikere og politisk radikale?
Fire nye år med Trump vil gjøre enorm skade. Det man så skje forrige gang han ble president var at alskens ekstreme aktører og sjarlataner fikk en fornyet selvtillit, og en innflytelse de aldri hadde hatt før. Disse folka har brukt de etterfølgende åra på å finpusse teknikker for å tøye sannheten, gjerne langt over bristepunktet. Trump har også i det siste kommet med uttalelser som hinter til hva han har tenkt å gjøre med politiske motstandere om han vinner, og det lover ikke godt. Man bør ikke lenger fnyse av folk som bruker F-ordet om Trump.
5. Elon Musk tok over Twitter og har nylig endret navn til på tjenesten til «X». Dette har endret innholdet og brukerbasen ganske dramatisk, og det er nå i større grad fri flyt av bisarre og ekstreme meninger der enn tidligere. Samtidig har de store SoMe-plattformens tidligere forsøk på å demme opp for denne type tankegods ført til at det har vokst opp flere alternative kanaler, som fremstår som rene ekkokammer for en miks av den nasjonalkonservative og radikale høyresiden. Kan Musks endring forsvares i en ytringsfrihetskontekst, og vil den være med på å demme opp for veksten til politisk ensrettede SoMe-aktører? Eller bidrar han bare til å gjøre konspirasjonsteorier mer mainstream?
Twitter/X kan forsvares i en ytringsfrihetskontekst i den forstand at Elon Musk ikke nødvendigvis bør arresteres for å eie en plattform hvor ekstremisme og desinformasjon får gro relativt fritt, slik Hiroyuki Nishimura neppe bør arresteres for all jævligheten som kommer fra 4chan. Men det er selvfølgelig både legitimt og ønskelig at Musk møter hard kritikk og ulike former for sanksjoner når han holder på som han gjør, slik for eksempel Disney, IBM og andre store selskaper gjør når de trekker reklamepenger bort fra X grunn av Musks antisemittiske poster.
Musk tilhører denne nye pappskalle-kontrarianismen hvor en del ikke så glupe folk har fått det for seg at redaktøransvar og aktiv moderering av plattformer er woke og undertrykkende. Man ser flere slike autokontrære og nyfrelste tullinger mye nå. De har fått det for seg at de er de eneste som har forstått konseptet ytringsfrihet, og alle som for eksempel har innvendinger mot å la nynazister få benytte seg av en plattform eller et medie er ute etter å kneble folk. Men galninger og ekstremister har alltid steder å ytre seg, selv om disse stedene ikke nødvendigvis gir dem tilgang til den respektable delen av offentligheten.
Elon Musk og andre som ham gjør konspirasjonsteorier mer mainstream, i tillegg til at flommen av desinformasjon som nå oversvømmer Twitter er en drøm for skitne aktører. Dette er som skapt for slikt som Russlands beryktede «Firehose of Falsehood»-taktikk. Vi ser det spesielt tydelig akkurat nå i forbindelse med krigen mellom Israel og Hamas, hvor mange desinformatører som har blitt gode og varme i trøya under Russlands invasjon av Ukraina, nå slår seg løs for fullt med en enda mer betent konflikt.
Deler av Twitter er nå et slags informasjonskrigens svar på slaget ved Passchendaele, et meningsløst helvete hvor sannheten drukner i gjørma.
Desinformasjonsmitraljøser som «MAGA-kommunisten» og antisemitten Jackson Hinkle havnet her forleden helt på toppen av lista over brukere med størst spredning på Twitter, noe som også gjør ham til en av personene i verden med størst spredning. Hinkle var for kort tid siden et navn som stort sett kun var kjent blant folk som jobber i mitt felt, en ynkelig liten lystløgner som prøvde hardt å få oppmerksomhet ved å skru sammen en synkretisk ideologi designet for å trigge liberale folk. Internett er fylt med slike skrikende mannebarn som skaper seg et navn ved å «épater la bourgeoisie» – altså sjokkere borgerskapet.
Men nå er Hinkle med på å forme virkeligheten for enorme mengder mennesker. Det er, for å si det så mildt som overhodet mulig, ikke bra.
At Elon Musk selv sprer og forsterker desinformasjon daglig hjelper veldig lite på det hele.