Categories
Artikkel

Russlands svartkledde håp

Fremmedfrykt er en uting, uansett hvem den retter seg mot. Russofobi er intet unntak. I Norge er vi så heldige å ha en del russiske innvandrere. Kanskje setter russiske sesongarbeidere størst preg på lokalsamfunn og arbeidsliv nordpå, men også i de store norske byene finner man en del innflyttere fra vårt naboland i øst.

Russlands brutaliteter i Ukraina etter 24. februar dro med seg et tilspisset politisk klima, diplomatisk sagt. Under slike forhold er det dessverre en fare for russofobi mot mennesker som på ingen måte kan klandres for Putins grusomme politikk.

Foreningen Alternative Story består av russisktalende fra forskjellige land. Nylig annonserte de på Facebook at de 24. april ville holde en markering for å vise motstand mot demonisering av russisk kultur av ikke nøytrale media ogoppblomstring av russofobi. Gruppen mener dette skaper sosiale konflikter i samfunnet, og benyttet seg derfor av demokratiets forsamlingsrett til å avholde et arrangement foran Stortinget.

Arrangementet hadde kun én taler, og merkelig nok hadde dette valget falt på Bjørn Nistad. Nistad har en doktorgrad i russisk idéhistorie, men er helst kjent i norsk offentlighet for sin uttalte entusiasme for president Putin. Han jobbet tidligere ved UiO, men mistet i 2014 dette arbeidet. Etter eget utsagn skyldes dette hans pro-russiske synspunkter. Han påtreffes nå helst på Steigans blogg.

Dersom de rundt 30 oppmøtte hadde kommet for å motvirke den voksende russofobien, måtte de nok dra skuffet hjem. Nistad benyttet sin rundt 40 minutter lange taletid til ivrig støtte for den pågående invasjonen. Han anerkjenner ikke den demokratisk valgte Zelensky som Ukrainas president, og anklager ham for terrorisme mot den ukrainske befolkningen. Både massakren i Butsja og bombeangrepet mot jernbanestasjonen i Kramatorsk skal angivelig være gjort av ukrainerne selv. Videre informerte han om at han har politianmeldt statsminister Støre for terror fordi Norge har etterkommet Ukrainas forespørsel om våpen. Nistad benyttet også muligheten til å klage over manglende pressefrihet i Norge. Bakrunnen for dette var den unisone fordømmelsen av bloggen han skriver for, fra Pentagon til Klassekampen. Betimelig nok gikk han ikke nærmere inn på pressefrihetens kår i Russland for tiden.

Publikum syntes å bestå av de rundt 30 russisktalende, noen norske journalister, samt etpar kjente skikkelser fra et høyreorientert alternativmiljø. En liten gruppe ukrainere stod for seg selv, i stille protest med sitt gule og blå flagg.

Stille var derimot ikke protestene fra de regimekritiske russerne på den andre siden av gaten. Rundt 50 demokratiforkjempere fra gruppen SmåRådina hadde tatt plass med et stort banner og plakater mot krig. Samstemt ropte de ut sine slagord mot Putin og hans krig. De fleste hadde kledd seg i svart, et symbol på deres følelser for utviklingen i hjemlandet. Ettersom Nistad-arrangementet angivelig hadde kommet i stand for å motvirke russofobi, spurte jeg noen av de svartkledde hvordan de opplevde situasjonen. Utfra svarene jeg fikk var russofobi åpenbart ikke noe problem i denne gruppen.  Man kan selvsagt ikke konkludere med at det ikke finnes russofobi i Norge utfra svarene man får fra tilfeldige enkeltmennesker. NRK rapporterer om russisktalende som opplever ubehageligheter på bakgrunn av det som foregår i Ukraina. Jeg betviler ikke det, og det er selvsagt beklagelig. Men det aner meg at det var de høylydte, svartkledde som gjorde mest for å motvirke russofobi i dag. Og de var da heldigvis også i flertall.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *