Dømmekraft
Opp gjennom årene har jeg vært så heldig å treffe på fredsaktivister i mange forskjellige former. Bekymrede leger som samler underskrifter mot atomvåpen. Sinte unge med megafon utenfor en ambassade. Sindige jussprofessorer som saklig advarer mot militærintervensjoner uten hjemmel i folkeretten.
Da Freedom Convoy Norway 19. februar i år protesterte mot koronatiltak, var tiltakene allerede avskaffet. Det er de fortsatt. Og dette er fortsatt ingen hindring for denne protestbevegelsen. Lørdag 2. april var det derfor atter en gang duket for protest foran Stortinget. Eller en markering for frihet, kjærlighet og fred, ifølge gruppens Facebookside.
26. februar 2015 var den bengalsk-amerikanske ingeniøren Avijit Roy på vei hjem fra bokmessen i Dhaka. Sammen med sin kone ble 42-åringen brutalt ble angrepet med macheter. Ektefellen mistet en tommel og fikk stygge kutt i hode og hender. Roy selv ble regelrett hakket til døde. Gjerningsmennene var fra en lokal islamistgruppe.
Religionskritikk vil ikke være det primære vi i Dømmekraft engasjerer oss i. Men da mange av temaene vi vil være opptatt av, slik som kvinnefrigjøring, homofiles rettigheter og lignende, ofte står i opposisjon til religiøse tekster og tradisjoner, vil vi se oss nødt til å dedikere en del krefter til tematikken.
Den kjente menneskerettighetsaktivisten Raif Badawi ble i dag, fredag 11. mars 2022, omsider sluppet fri. Han satt fengslet i 10 år i sitt hjemland Saudi-Arabia etter i 2013 å ha blitt dømt til fengsel og pisking. En dom som først ble anket og kjent ugyldig, før han i 2014 igjen ble dømt for samme tilfelle.
Etter at Canada tidligere i år innførte krav om vaksinepass for å kjøre inn i landet, brøt det ut protester, opprinnelig blant lastebilsjåfører. Freedom Convoy bestod av hundrevis av kjøretøy fra forskjellige steder i Canada som sammen kjørte til landets hovedstad, Ottawa. Det tok imidlertid ikke lang tid før mer høyreorienterte grupperinger sluttet seg til de demonstrerende. Ottawa ble store deler av februar sterkt preget av uroligheter.
Hvorfor nok en tilvekst til Norges allerede frodige organisasjonsflora? Fordi det var behov for det!
Frokosten ble avbrutt av et skarpt dunk i dørkarmen en tidlig morgen da husets tenåring gjorde entré på kjøkkenet. Lyden stammet fra dørslaget han hadde tredd nedover hodet. Jeg måtte åpenbart ha gjort store øyne, for han flirte litt og rettet kjekt på den uvanlige hodepryden.
En sen sommerkveld, juni 2016 satt jeg i en drosje i den rumenske byen Timisoara. Bilen så ikke akkurat ut som om den hadde vært EU-kontrollert på en stund, men raste avgårde i urovekkende fart.
Med korte, jevne mellomrom arrangerer den lokale menigheten såkalt Familiedag i kirken. Da er alle familiene i området hjertelig velkomne dit for å spise middag.